Revisoren

«Revisoren» av Nikolai Gogol (1809-1852, Ukraina) begynner hjemme hos borgermesteren som har fått nyss om en revisor som skal komme til byen. Inkognito. Det er byens to «nyhetsformidlere» som kan opplyse om dette; Bobtsjinskij og Dobtsjinskij vet alt ved å lytte ved dørene, åpne posten og stikke sine neser frem overalt. Det blir stor oppstand. Alle ledere for institusjonene i byen blir innkalt og får sine instrukser om hvordan de skal oppføre seg. Dommeren, skolemesteren, sykehusdirektøren, alle har de sine svin på skogen, enten det er vask som henge til tørk i rettssalen, høner som spankulerer fritt i skolestua eller pasienter som ikke blir behandlet. Revisoren vil se alle institusjonene, så det må være på stell.

Så dukker den ukjente opp. Det kan jo ikke være andre enn den forventede revisoren. Khlestakov har tatt inn på byens hotell og aner fred og ingen fare der han ligger blakk som ei kjerkerotte og redd for hva som kan skje om noen oppdager det. Så behørig da borgermesteren dukker opp og inviterer ham på middag! Først skjønner han ingenting, men så begynner han å spile med. Hvorfor ikke utnytte situasjonen? Det blir en runde til alle institusjonene med spill for galleriet, Klestakov tar mer og mer for seg av godene og tror etter hvert at han er selveste hedersgjesten. Helt vilt blir det når han frir både til datteren og kona til borgermesteren. Men så er spillet over: «Revisoren kommer!»